fredag den 20. december 2013

Når livet bare bliver svært....

Det er længe siden jeg har lavet et indlæg her på bloggen. Det har sine årsager.
For det første var sommeren bare utroligt hektisk....gang i den hele tiden, så bloggen måtte vente.
I september fandt vi desværre så ud af, at min kære mand havde fået en kræftknude i halsen. Og derfra har ALT... og jeg mener ALT drejet sig om sygdom, om at komme videre i en helt ny hverdag, om at trøste børnene, være praktisk gris - klare alt på egen hånd, passe mit job og en mand som kun blev dårligere og dårligere.
L har været igennem 36 strålinger inde på Rigshospitalet samt 5 x kemoterapi. Det gik som  forventet, og L blev mere og mere medtaget af denne behandling.  Men han er ung (fylder 40 i januar) og var i super god form op til alt dette begyndte, og det taler alt sammen i den rigtige retning.
Jeg vil ikke gå i detaljer - det vil blive for omfattende, men lige p.t. er L på vej op igen. Det har været en mega lang og virkelig hård kamp! Han fik anlagt sonde for ca. 8 uger siden og han har den stadig. Han kan ikke rigtigt spise endnu og heller ikke rigtigt drikke. Lidt vand bliver det til i ny og næ. Men han er oppegående og kan nu rende og lave lidt af de ting han elsker at lave her i huset. Og det er dejligt!! Så må det med maden komme hen ad vejen. Han er ved at trappe ned i medicin - og det gør ham også mere frisk både at se på og høre på.
Jeg selv har været igennem noget af en rutchebanetur. Lige p.t. er jeg sygemeldt året ud, da jeg pludselig fik noget af en reaktion på alt dette rod. Men jeg bliver samlet op - og det af både familie, venner og professionelle.

Dette skal ikke læses som en klagesang, det er bare for at sige, jeg er her stadig, men livet tog sig lige en voldsom drejning. Vi er på vej op - og i januar ligger næste kontrol inde på Rigshospitalet. Det vi sådan set bare vil have overstået er den skanning, der skal fortælle os, om alt er væk....

Men i al denne elendighed, er der to gæve, søde, betænksomme, skønne scrappe-kvinder som har tænkt på mig!
Et  KÆMPE STORT TAK TIL KIRSTEN OG DORIT!! Tænk engang, at nogen jeg kun "kender" via internettet har tænkt på mig i denne svære tid og begge har sendt mig dejlige scrappegaver!!

TAK søde jer!! Det betyder SÅ meget for mig. Jeg blev virkelig, virkelig glad!!!


Lækkerier fra Kirsten! :)


Lækkerier fra Dorit! :)

Jeg gik i stå med Project Life ... men efter utallige opfordringer fra L og vores drenge, ja så gik jeg i gang igen, da jeg følte overskud til dette. Er netop nu nået til uge 42 .... så det er da meget godt. Jeg tror faktisk jeg også vil lave PL til næste år.

Jeg håber i alle nyder før-juledagene.
Rigtig god fredag til jer alle.

Knus fra
Charlotte

12 kommentarer:

Kirsten sagde ...

Hvor er det dejligt at se lidt liv her på bloggen igen, du har vel nok været savnet :-)Jeg ved jo hvad du har været igennem, så jeg vil ikke (her på bloggen) tilføje yderligere end det jeg har skrevet til dig i brevet.
Håber du kan bruge sagerne på et eller andet tidspunkt, når du finder overskud til det.
Igen vil jeg ønske dig og din familie en rigtig Glædelig Jul.

Tone K. sagde ...

Åhh, så trist å høre om mannen din Charlotte, men godt å høre at han er på bedringens vei.
Håper formen hans nå bare blir bedre og bedre slik at dere føler at dere kan komme tilbake til det normale liv igjen.
Ønsker deg og dine en riktig så god jul og måtte det nye året bringe god helse og masse lykke.
Stor klem.

Dorit sagde ...

Selv tak Charlotte, du skulle bare vide, at vi har tænkt på dig og din familie. Dejligt at høre, du stadig laver PL, for så har du jo brug for "sagerne".
Men jeg savner nu dine LO'er !
Knus og ha' en dejlig jul, godt at høre alt går den rigtige vej.

Kirsten sagde ...

Er helt enig med Dorit, - vi savner dine LO'er ;-)
PL fylder meget, så jeg har også besluttet at fortsætte i 2014, men kun med én side per uge.
Knus K.

Helene Bogren sagde ...

Oh, vad säger man när man hör sådant här? Jag tänker på dig och din familj i allt det svåra. Ni har uppenbarligen varit otroligt starka allihop. Hoppas att ni, trots allt, får en skön jul nu. Och att det fortsätter att bli bättre under 2014!

Heidi sagde ...

Sender de varmeste tanker og største kram <3

Marianne sagde ...

Puha - det lyder virkelig hårdt!
Er rigtig glad for, at det nu lysner igen - og jeg ønsker hele jeres familie det bedste....
Rigtig glædelig jul til jer.
Stort knus herfra

nedergaard ( Lissy ) sagde ...

Det er da noget af en omgang... dejligt at det går lidt framad nu

sender mange tanker

God jul til dig og din familie

Annette / aka sagde ...

Det var dog en trist historie at læse her. jeg har faktisk savnet dine indlæg - men ikke troet der var så alvorlig en grund til dit fravær.

Det har uden tvivl været - og vil stadig være - en meget svær tid for jer alle. Jeg kan ikke sige nogen ord, der kan trøste dig....desværre, men jeg kan sende dig alle de knus og kærlige tanker, jeg sidder her med.

Jeg vil ønske jer alle en så god jul som muligt, og håber at det fortsat må gå fremad for din mand.
Godt at høre at der er nogen der tager hånd om dig (og drengene)- for det har du/I sandelig brug for.
Knus fra Annette

Thanni sagde ...

Ja somme tider tager livet nogen drejninger man slet slet ikke havde tænkt sig - og hvor er jeg ked af, at det tog sådan en drejning for jer, men jeg er osse glad for at læse at det nu er vendt igen - så du får en masse tanker herfra og ønsker om at I må få en skøn jul :)
....og så er det dejligt at se liv på din blog igen :)

Karina Beck sagde ...

Øv, det lyder ikke godt! Håber, at alt er godt på jeres næste besøg på hospitalet.
Stort knus til jer og god jul trods alt!!

Charlie sagde ...

Hvor er jeg ked af at høre din mand har været syg. Ikke så underligt du har været stille i et stykke tid - jeg ved alt om hvordan den sygdom kan trække stikket ud og vende op og ned på hele ens liv og familie. De er jo heldigvis blevet så dygtige nu om dage og jeg håber alt det bedste når I skal til kontrollen i januar. Hæsligt at vente på men trygt at have nogle milepæle undervejs i forløbet. Mange tanker og gode ønsker for 2014 til dig og hele familien. Knus herfra